|
Forberedelser
Det er utrolig mange små og store ting som skal på plass før man legger ut på langtur med seilbåt. Så langt er vår erfaring at det å ta selve beslutningen om å reise og det å faktisk sette en endelig avreise dato har vært det vanskeligste selv om listen over ting som skal kjøpes, fikses og læres bare blir lengre og lengre. Alt kan likevel ikke planlegges, noe som heller ikke er meningen. Meningen med å reise på en tur som denne er å gjøre noe annerledes enn A4-livet hjemme i Norge, samtidig som vi selvsagt skal få mange nye opplevelser og masse tid med familien. Reiserute I grove trekk går reiseruten fra Norge i slutten av juni 2007 og sydover via England, Spania, Portugal til Kanariøyene. I november settes kursen over Atlanterhavet til jule- og nyttårsfeiring i Karibien. Etter cirka fire måneder på kryss og tvers i Karibien seiler vi hjemover i slutten av april via Bermuda, Azorene, Irland, Skottland. Går alt etter planen er vi tilbake i Norge etter ca 12 måneder. Årsaken til at denne ruten er valgt er i hovedsak basert på den berømte ”melkeruta” som i prinsipp skal sikre oss optimale forhold hele veien. Dvs sommer, sol og ikke for mye vind. Det er selvsagt ingen garanti for dette, men basert på værhistorikk tar vi sikte på å være på de anbefalte steder når utsiktene til godt seilevær er best. Grovt sett vil det si at vi velger Kiel-kanalen fremfor Nordsjøen på veien sydover. Videre er planen å seile over Biscaya før utgangen av august hvor høststormene tar til. Vi seiler over Atlanterhavet til Karibien etter at orkansesongen er over i slutten av november og tilbake fra Karibien før orkansesongen starter igjen. Barn om bord De fleste vi møter mener at det er galskap å ta med to små barn på så lang seiltur. Vi er selvsagt enige i at det vil kreve mer planlegging og fokus på sikkerhet enn vis barna var eldre og klarte seg mer på egenhånd. Uansett er vår erfaring likevel at barn er veldig tilpasningsdyktige og takler de fleste situasjoner svært godt. Aurora har vært med på seiltur siden hun var et drøyt halvår og har klart seg veldig bra. Minstemann vil være ca 2 måneder ved avreise og vil ikke vite at det finnes noe annet enn å vokse opp i en liten seilbåt. Sikkerhetsmessig har vi bl.a. montert rekkenett rundt hele båten. Vi har vester med seler til Aurora og liner langs dekk og i cockpiten så hun ikke faller ut av båten. Køyene sikres med madrasser, puter og nett så de skal blir mest mulig komfortable og sikre i dårlig vær. I begynnelsen vil minstemann ligge i bagen fra dypvogna bundet fast etter alle kunstens regler i køya til Line. Vi har også med bilstol og sykkelsete til å feste i cockpiten. Komfortmessig har vi med et utall av bøker, leker, DVD-filmer, tegnesaker osv for at ikke tiden på havet skal blir for kjedelig. Alt i alt skal vi tross alt være mer i havn enn underveis. Galskap eller ikke. Vi syns imidlertid dette er en flott mulighet til å få masse tid sammen som familie. Samtidig gjør vi noe spennende og utfordrende, sammenliknet med vårt vanlige A4-liv med jobbing, kjøring til og fra barnehage og tidsklemme som de fleste andre. Båten og utstyr Det er mange meninger om hva som er den perfekte langturbåten. Sannheten er vel at de aller fleste seilbåter kan klare turen over Atlanterhavet og tilbake. Våre viktigste kriterier har vært at båten er en god turseiler med høy bokomfort og i tillegg er enkel å seile for en liten familie. Med mer penger hadde vi muligens valgt en Ovni eller en Najad eller lignende som er mer robuste og mer typiske langturbåter. Vi har valgt å reise med en nyere serieprodusert båt da vi regner med at en eldre båt ville medført større risiko for store reparasjoner på vitale deler som motor, seil og rigg. På den annen side kan det nok tenkes at turen til tider kan bli vel humpete og at en tyngre båt ville være mer behagelig i grov sjø. Uansett er vi veldig godt fornøyd med båten. Listen over utstyret vi tror vi har behov for har etter hvert blitt ganske lang. Hovedsakelig har vi tatt utgangspunkt i erfaringer fra andre langturseilere vi har snakket med eller lest om på internett eller i langturbøker. Sikkerhetsutstyret er i hovedsak valgt ut fra kravene som stilles for å være med i ARC over Atlanterhavet. Kravene har blitt til basert på erfaringene gjennom mange år med havseilas så vi regner med at den i stor grad dekker de behovene som kan oppstå. Båten var ny i 2005 så det meste av elektronikk som kartplotter, GPS, VHF, nødpeilesender og autopilot er dermed relativt nytt. Resten av elektronikken kjøper vi nytt enten i Norge før avreise eller på veien sydover. Kart og guidebøker har vi kjøpt brukt fra en familie som var på samme turen i 2005/2006. Vi har også kjøpt bimini og dieselkanner av dem. Mer om båt og utstyr Finansiering Vi har lest et sted at det å dra på langtur med seilbåt er som å stå i en kald dusj og rive i stykker 1000-lapper. Med andre ord så er det ikke gratis å reise på langtur. Uansett regner vi med at levekostnadene ombord i en seilbåt blir vesentlig lavere enn hjemme. Totalsett har vi et budsjett på ca 650.000. Dette skal dekke kjøp av en del typisk langtur utstyr, levekostnader og drift/vedlikehold underveis, samt lånekostnader på båt- og huslån hjemme i Norge. Turen finansieres hovedsakelig av lønn som følge av fødselspermisjon, feriepenger, sparepenger og salg av bilen. I tillegg får vi leieinntekter fra utleie av huset, barnetrygd for to barn. Alt i alt tror vi ikke at det blir så stor innhogg i økonomien, bortsett fra at vi ikke har bil eller penger på sparekonto når vi kommer hjem. Kommunikasjon For å dekke behovet for å kommunisere med bekymrede besteforeldre, andre seilere, fremmede havner, nedlastning av værmeldinger, samt oppdateringer av hjemmesiden kreves det betydelige investeringer i kommunikasjonsmidler. VHF må man ha for å kommunisere med havner i andre land. I Kariben brukes også VHF til å kommunisere med restauranter, taxier osv. I tillegg til fastmontert VHF har vi en bærbar til bruk på land og i jolla. SSB er ikke påkrevd, men innebærer vissnok mye kos. Det er her samtalene båtene imellom foregår, og mange radioamatører rundt i verden kringkaster f. eks. værmeldinger. Man kan også bruke SSB`en til å hente værfaxer. Vi har valgt å kjøpe en SSB-mottaker og vil dermed kunne høre meldinger og motta/laste ned værfaxer, men vi vil ikke kunne sende/snakke med andre. Bakgrunnen for dette er rett og slett at man må ta kurs som ikke passer helt i vår timeplan, samt at det selvsagt er en betydelig kostnad for utstyret. Satelittelefon. Vi har etter hvert landet på at Iridium er det beste alternativet for en slik reise. Vi har valgt en løsning med en bærbar telefon med datakit for å koble til PC. Vi kan dermed bruke telefonen til, tale, melding og e-mail. Via mailasail.com kan man kjøpe E-mail kompressonssoftware for å gjøre sending og mottak av e-mail betydelig raskere og dermed billigere. Med på kjøpet får man bl.a. egen blogg som man enkelt kan oppdatere underveis. Mobiltelefon har vi med, men den vil selvsagt være uten dekning i mange områder, spesielt på havet. PC Vi har to bærbare PC`er ombord. De brukes til oppdatering av hjemmesider, e-mail osv tilkoblet sat. telefonen. Til navigasjon med C-map kartprogram tilkoblet GPS. Nedlasting av værinformasjon tilkoblet SSB-mottakeren, i tillegg bruker PC til lagring/redigering av digitale bilder og film, samt til å se på DVD-filmer. Forsikring Båtforsikring er ikke billig når man skal på langtur. Jeg regner med at vi ender opp med danske Pantenius. Det gjør veldig mange andre langturseilere også. Vi har foreløpig fått et tilbud på ca DKK 30.000 på t/r Karibien fra juli 2007 for vår båt. (verdi NOK ca 1.400.000,-+ personlig utstyr). Vi har i utgangspunktet "alle" fradragsposter med utvidet kystskipper sertifikat og ingen forsikringssaker på denne eller tidligere båter. Premien stiger betydelig i den tiden vi oppholder oss i Karibien, samt overseilingene. Reiseforsikring. Vanlig reiseforsikringen varer stort sett kun på reiser inntil 45 dager og er dermed ikke tilstrekkelig for en 12 måneder tur. Prisene og dekningene på utvidet reiseforsikring varierer veldig. Vi har fått tilbud på alt fra kr 40.000 og ned til ca 10.000 for hele mannskapet. Folketrygden krever at man ikke har planer om å være ute av Norge i mer enn 12 måneder for å bli regnet som fullverdige medlemmer og dermed beholde de rettighetene dette medfører. Bl.a. dekning av legekostnader i EØS-land, barnetrygd med mer. Skal man være på tur mer enn 3 måneder bortfaller retten til å motta kontantstøtte for barn mellom 1 og 3 år. Vi planlegger å være tilbake i Norge innen 12 måneder. |
